Hva er god medvirkning?

Det kan være vanskelig å vite hva som må til for å skape god medvirkning. Derfor kommer vi her med 10 punkter som til sammen legger et grunnlag for hva god medvirkning er.

1. Ungdom medvirker på egne premisser ved å fremme egne saker og selv få avgjøre hvilke saker de ønsker å delta i.

Det høres kanskje en smule diffust ut, men er i bunn og grunn er det veldig enkelt. Det handler om å gi rom for at ungdom selv får lov til å definere hva de ønsker å bruke sin tid på, og at de verken forhindres eller tvinges til å delta i medvirkningsprosesser. Det handler om å skape rom der ungdom selv kan definere sitt eget arbeid.

2. Kommunikasjonen og metodene for medvirkning tilpasses temaet og sammensetning av gruppa.

I likhet med alle andre grupper i samfunnet, er ungdom forskjellige. For å sørge for god medvirkning, er det viktig å ta høyde for de variasjonene som finnes mellom grupper og individer i ulike situasjoner. Man må kommunisere på en måte som er hensiktsmessig for deltakerne i en gitt situasjon, og bør på forhånd vurdere for eksempel gruppens forkunnskaper om temaet, temaets karakter, gruppens dynamikk og individenes forutsetninger.

3. Det skal være lov til å reservere seg fra å delta i diskusjon i enkelte temaer uten å bli ekskludert fra hele prosessen.

Alle har ulik bagasje med seg, og det skal det også tas hensyn til! At en ungdom velger å reservere seg fra enkelte temaer eller spørsmål, betyr ikke at de ikke er engasjert eller har verdifulle synspunkter om andre aspekter ved en sak. Dette kan det være viktig å opplyse deltakerne om på forhånd, slik at ingen føler seg presset til å uttale seg.

4. Det gis opplæring av ungdom i forkant og underveis i prosessen.

For at ungdommene skal være best mulig rustet til å medvirke, må de også få opplæring. Det kan være en ny og uvant situasjon for mange å delta i medvirkningsprosesser. Ved å gi god opplæring, kan man forberede deltakerne, og ruste dem til å kunne formulere egne meninger, delta i gode diskusjoner, og være gode representanter for andre unge. En viktig del av ungdomsmedvirkning er også å gi ungdom kunnskap og erfaring med demokrati i praksis. Ved å ha opplæring jevnlig, styrker man kompetansen til ungdommene og sørger for at opplæringen er en naturlig del av medvirkningen.

5. Det er avklart på forhånd hva ungdommene gir innspill til, hvorfor de gir innspill og hvordan innspillene følges opp i etterkant.

Det er viktig å gi ungdom god og forståelig informasjon om saken, slik at de kan ta gode vurderinger. Noe mange glemmer, er å gi informasjon om prosessen i seg selv. Det er viktig at ungdom ikke føler at deres innspill brukes på en måte de ikke selv føler at de har samtykket til, og at de vet hvem som bruker deres innspill. Informer derfor alltid om dette! Helt konkret kan det være: At deltakerne får vite om de kommer inn tidlig eller sent i prosessen om å behandle en sak, om de er en av mange som gir innspill, eller om de har blitt spurt eksklusivt, hvem som har sendt saken og når saken avsluttes.

6. Ungdommene har god og tilstrekkelig nok informasjon til å medvirke.

Det varierer veldig fra sak til sak hvor mye informasjon som er tilgjengelig, og hvor mye det er relevant eller nødvendig å vite på forhånd. Det er alltid viktig at all informasjon er tilgjengelig, men det er ikke det samme som å be deltagere sette seg inn i denne informasjonen. For deg som jobber med medvirkning og veiledning, er din oppgave å trekke ut det som er viktig av denne informasjonen, presentere den på en tilrettelagt måte og kunne svare på spørsmål. Noen saker, for eksempel saker som handler om endring av regelverk, er ofte tekniske og lange. Her krever det ofte at informasjon blir “oversatt” og presentert på et tilrettelagt språk.I større plansaker i oppstartsfasen, er det kanskje ikke like nødvendig med konkret informasjon. Her er det ofte større behov for en avgrensing av handlingsrommet: Hva kan ungdommene mene noe om i denne saken?