Klarspråk i medvirkningssammenheng

Ungdom har rett til å si sin mening om saker som angår dem. Men hva betyr det at en sak angår ungdom? Og hvordan kan man sørge for at ungdom har mulighet til å gi nyttige innspill i sakene de har rett til å medvirke i? Denne artikkelen handler om en viktig forutsetning for dette: Nemlig klarspråk.

Språkrådet definerer klarspråk som “korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige” og sier at en forutsetning for et dokument skrevet i klarspråk er at mottakeren “kan bruke dokumentet første gang de ser det”.

I medvirkningssammenheng kan vi bruke klarspråk til å sørge for at informasjonen vi gir om en sak vi ønsker medvirkning i gis slik at de som skal medvirke kan gjøre nettopp det. De som medvirker må forstå hva saken handler om, også selv om saken er innviklet og fagtung, og de må forstå hva de har anledning til å medvirke i.

Som ansvarlig for en medvirkningsprosess vil du ofte oppleve at du skal hente innspill fra ungdom i saker som ikke er skrevet i klarspråk. Din oppgave da er å være klarspråk-tolken mellom saken og de som skal medvirke. Du skal “oversette” saken slik at den er forståelig og samtidig fremstår så tett opp til originalen som mulig, slik at essensielle poeng ikke går tapt i forenklingen.

Her er fem viktige huskeregler når du skal jobbe for å oppnå klarspråk:

1. Forenkle vanskelige ord

Forsøk å forenkle vanskelige ord og detaljer ved saken heller enn å unngå dem. Det er av interesse for alle, ikke bare ungdom, at politikken som angår oss omtales på en måte vi kan forstå, selv når vi mangler fagkompetanse.

2. Forklare faguttrykk

Du trenger ikke utelate de mer faglige delene av saken, men bør heller forklare hva de innebærer. Ved å ta deg tid til å forklare faguttrykkene, og de mer fagtunge delene ved saken, unngår du at viktige deler av saken går tapt, og sørger for at medvirkningen kan omhandle hele saken, heller enn de delene som er enklere å “oversette”.

3. Ikke fordumme

En stor utfordring man møter på når man jobber med å oppnå klarspråk, er å finne den riktige balansen mellom den originale saken og en forenklet utgave, slik saken på samme tid fremstår så tett opp til originalen som mulig, og samtidig er forståelig for mottakeren. Her gjelder det å ikke undervurdere deltakeren. Det er grunnlaget for hvorfor vi ikke skal utelate de mer fagtunge delene av saken, men kan også være en viktig tommelfingerregel, så man ikke ender opp med en sak som er så forenklet at den bare er en skygge av den opprinnelige saken.

4. Hva er nødvendig å vite for å kommentere på saken?

Med de tre første reglene i bakhodet kan du begi deg ut på det viktigste målet med klarspråk-”oversettelsen”: Å formulere saken slik at deltakerne vet det de trenger for å kunne si noe om den. Dette handler både om å forklare saken, og å hjelpe de som skal medvirke med å gjøre saken relevant for seg.

5. Reduser mengden tekst

En siste tommelfingerregel er å holde det kort og konsist: Jo mer presis du klarer å være, uten å miste essensen av det som skal forklares, jo større er sannsynligheten for at teksten faktisk blir lest og forstått.

Lære mer?

Les mer om klarspråk på språkrådet.no. Her finner du også nettkurs og skrivehjelp.