Krav om ungdomsmedvirkning

Hva er egentlig grunnen til at vi har ungdomsmedvirkning, og når er det et krav å inkludere ungdom? Det er ikke bare fornuftig å høre unges mening, det er også i mange tilfeller lovpålagt å inkludere ungdom i politiske beslutningsprosesser. 

Barnekonvensjonen

Ungdomsmedvirkning er lovpålagt i Norge gjennom FNs konvensjon om barns rettigheter. Den er ratifisert, som betyr at den er tatt inn i norsk lovverk. Barn og ungdom har, på grunn av denne konvensjonen, krav om å bli hørt, og deres mening skal bli tillagt vekt.  I barnekonvensjonen handler både artikkel 12,13,14,15 og 17 om barns rett til deltagelse, men det er artikkel 12 som regnes som den viktigste. Det er fordi artikkel 12 pålegger staten aktivt å legge til rette for at barn trekkes inn i spørsmål som angår dem, mens resten av artiklene kun pålegger staten en passiv plikt. Artikkel 12 lyder: 

“Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formålet skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et eget organ.” 

Barnekonvensjonen

Alle barn har rett til å si sin mening, og barns meninger skal tillegges vekt når avgjørelser blir tatt.

Kommuneloven og forskrift om medvirkningsordninger

Ungdomsmedvirkning er ikke bare lovpålagt i Barnekonvensjonen. I kommuneloven under paragraf 5.2, står det at alle kommuner og fylker skal ha «Ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom». I tillegg til kommuneloven kom det i 2019 en forskrift om medvirkningsordninger som mer presist forteller hva loven betyr.. I følge forskriften er medvirkningsorganet sine oppgaver å være et rådgivende organ for kommune og fylkeskommune. Medvirkningsorganet skal ha rett til å uttale seg i alle saker som gjelder ungdom, samt å få lagt disse frem av de folkevalgte organene tidsnok til å sikre at rådet har mulighet til å påvirke utfallet. Forskriften gir også medvirkningsorganet rett til å fremme saker på eget initiativ. Dette forplikter de som jobber i kommuner og fylker til å sørge for medvirkning og å inndra ungdommer i aktuelle saker. 

Det kan altså stilles krav om ungdomsmedvirkning på bakgrunn av barnekonvensjonen eller stilles krav i alle fylker og kommuner om at det skal finnes et representativt organ for ungdom som kan medvirke.

Hva avgjør hvilke saker ungdom har rett til å medvirke i?

Et av kravene for ungdomsmedvirkning er at barn og unge har krav på å bli hørt “i saker som angår dem”. Hva som er “saker som angår ungdom” er derimot diffust og noen ganger en vanskelig sak å avgjøre. Det er ganske naturlig å tenke at ungdom skal inkluderes i saker som angår først og fremst unge, slik som saker om skole eller fritidstilbud, men unges engasjement og meninger er som regel større og mer omfattende enn det.

Det beste å gjøre dersom man skulle være i tvil er alltid å inkludere ungdom og la ungdommen selv avgjøre om den aktuelle saken angår dem, og hvorvidt de ønsker å medvirke i saken.

Når man skal vurdere hvilke saker ungdom skal medvirke i er det viktig å huske på at selv om saken ikke direkte handler om ungdom, er de brukere av mange av byens tilbud, i likhet med andre samfunnsgrupper. Det er derfor alltid relevant at ungdom får ta del i utformingen av disse tilbudene, som for eksempel i saker om kollektivtransport, utforming av parker eller helsetilbud. 

Et annet perspektiv å ha i mente er at ungdom skal leve lenge med de avgjørelsene som tas i dag. Det er derfor også relevant for ungdom å delta i plansaker med lang tidshorisont, som for eksempel byutviklingssaker og handlingsplansaker. 

Eksempel på saker som gjelder ungdom:

  • kultur- og fritidstilbud
  • skolesaker
  • helsetilbud
  • samferdsel og kollektivtilbud
  • miljøsaker
  • kommunens årsbudsjett og økonomiplan
  • arealplanlegging
  • kommuneplaner

Hentet fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratets veileder for ungdomsråd.