Hvordan velge medvirkningsmetode?

Medvirkning er mer enn å stille et spørsmål og få svar. Ungdomsmedvirkning handler om å la ungdom reflektere over forhold som påvirker dem selv.  Dette kan, og bør, gjøres på mange ulike måter. Står du og skal velge en medvirkningsmetode? For å komme ordentlig i dybden, og skape en prosess som er enkel å delta i, kan du stille deg fem spørsmål:

1. Hva er saken vi ønsker medvirkning i?

Den første vurderingen du gjør, er hvilken sak det ønskes medvirkning i. Finnes det et overordnet spørsmål du vil ha svar på, eller et tema du vil ha undersøkt? I så fall bør du dele opp temaet i undertemaer og underspørsmål. Her kan både saksbehandlere og ungdommer involveres.

I noen situasjoner er det opp til ungdommene selv hva som skal diskuteres, f.eks. når de skal diskutere seg frem til et politisk program. I disse tilfellene trengs prosesser som åpner for annen type medvirkning enn hvis det er snakk om en spesifikk sak.

2. Hva er målet med prosessen?

Den andre vurderingen du gjør, handler om målet med medvirkningen. Noen ganger skal du ha flest mulig ideer på bordet, andre ganger vil du ha frem alles subjektive meninger gjennom diskusjon, og andre ganger igjen er målet at deltakerne skal komme til enighet. Ofte vil du se at målet er en kombinasjon av disse. Da må du variere metodebruken, sånn at du kan nå målene ett etter ett.

3. Hvem skal medvirke?

Den tredje vurderingen du gjør er hvem du ønsker som deltakerne i medvirkningsprosessen: Vil du nå en spesifikk aldersgruppe? Er prosessen åpen for alle uavhengig av politisk bakgrunn eller erfaring? Vil du snakke med en gruppe som kjenner hverandre fra før, eller vil du rekruttere en ny og sammensatt gruppe?

Her gjelder det å finne ut både hvor mye bakgrunnsinformasjon deltakerne trenger om saken de skal uttale seg om, og å tilpasse metodene til eventuelle variasjoner i gruppen.

Les mer om klarspråk her.

4. Hvor skal metoden brukes?

Den fjerde vurderingen handler om hvilken situasjon medvirkningen skal finne sted i. Kanskje skal den være en del av et større møte? Eller skal den skal være en form for pauseaktivitet i en større konferanse? Eller er hele dagen til bare medvirkning? Når du svarer på disse spørsmålene finner du ut hvor mange som skal være tilstede, og hva slags forhold som ligger til rette allerede. Noen metoder fungerer bedre i store grupper enn små, og omvendt. Tenk på å bruke en metode som gjør at alle kommer til orde, og føler seg trygge med å dele sine meninger. I store grupper kan det være en god idé å veksle mellom oppgaver i større og mindre grupper.

Les mer om større medvirkningsmetoder her.

5. Hvor mye tid har vi til rådighet?

Den femte og siste vurderingen handler om hvor mye tid du trenger til opplegget, og hvor mye tid du har til rådighet. Noen ganger velger du selv og legger opp tidsplanen etter hvilke behov du ser, mens andre ganger skal medvirkningsprosessen inngå i et allerede oppsatt tidsskjema, og prosessen må tilpasses til det.

Med god tid har du større muligheter for variasjon, pauser og lek. Med det sagt, trenger ikke en rask medvirkningsprosess bety at man ikke rekker å gå i dybden på saken, eller at opplegget blir kjedelig. Det stiller bare strengere krav til god planlegging og godt forberedte prosessledere.

Når du har svart på disse fem spørsmålene, kan du lage en tidsplan, der hvert spørsmål eller mål blir et nytt punkt på agendaen. Les mer om hvordan planlegge en medvirkningsprosess her.