Krav om ungdomsmedvirkning

Hvorfor har vi ungdomsmedvirkning, og når er det et krav å inkludere ungdom? Det er ikke bare fornuftig å høre unges mening, i mange tilfeller er det lovpålagt å inkludere ungdom i beslutningsprosesser. 

Barnekonvensjonen og Grunnloven

Ungdomsmedvirkning er lovpålagt i Norge gjennom FNs barnekonvensjon og Grunnloven § 104. Barnekonvensjonen har en spesiell posisjon i norsk rett ved at konvensjonen står over både Grunnloven og andre norske lover. 

Barnekonvensjonen artikkel 12, 13, 14, 15 og 17 handler alle om barns rett til deltagelse, men det er artikkel 12 som regnes som den sentrale medvirkningsbestemmelsen. Det er fordi artikkel 12 pålegger staten aktivt å legge til rette for at barn får si sin mening om forhold som angår dem.

I 2014 ble barn og unges rett til medvirkning tatt inn i Grunnloven. Grunnlovsbestemmelsen er en parallell til barnekonvensjonen artikkel 12 og har tilnærmet samme innhold. Det er i dag ikke tvil om at barn og unge har en generell rett til å si sin mening i alle forhold som gjelder dem selv, og at det er noe det skal legges til rette for. Samtidig pålegger bestemmelsene offentlige myndigheter, foreldre og andre en plikt til å lytte til innspillene fra barn og unge.

Barnekonvensjonen artikkel 12
Alle barn har rett til å si sin mening, og barns meninger skal tillegges vekt når avgjørelser blir tatt.

Grunnloven § 104
Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

Hvilke saker er det ungdom skal medvirke i?

Et av kravene for ungdomsmedvirkning er at barn og unge skal bli hørt i saker, forhold og spørsmål som angår dem. Hva som angår ungdom er ikke spesifisert i regelverket og kan noen ganger være vanskelig å avgjøre. Det er ganske naturlig å tenke at ungdom skal inkluderes i saker som først og fremst angår unge, slik som saker om skole eller fritidstilbud, men unges engasjement og meninger favner som regel bredere enn det.

Det beste å gjøre dersom man skulle være i tvil, er alltid å inkludere ungdom og la dem avgjøre selv om de vil medvirke i saken.

Når man skal vurdere hvilke saker ungdom skal medvirke i, er det viktig å huske på at selv om saken ikke direkte handler om ungdom, er de brukere av mange av kommunens tilbud, i likhet med andre samfunnsgrupper. Det er derfor alltid relevant at ungdom får ta del i utformingen av disse tilbudene, som for eksempel i saker om kollektivtransport, utforming av parker eller helsetilbud. 

Ungdom skal dessuten leve lenge med de avgjørelsene som tas i dag, og derfor er det også relevant for dem å delta i plansaker med lang tidshorisont, som for eksempel byutviklingssaker og handlingsplansaker. 

Eksempel på saker som gjelder ungdom:

  • kultur- og fritidstilbud
  • skolesaker
  • helsetilbud
  • samferdsel og kollektivtilbud
  • miljøsaker
  • kommunens årsbudsjett og økonomiplan
  • arealplanlegging
  • kommuneplaner

Hentet fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets veileder for ungdomsråd.

Kommuneloven og forskrift om medvirkningsordninger

I kommuneloven under paragraf 5-2, står det at alle kommuner og fylker skal ha «Ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom». I tillegg til det som står i kommuneloven, kom det i 2019 en forskrift om medvirkningsordninger som mer presist forteller hva loven betyr. Ifølge forskriften er medvirkningsorganets oppgave å være et rådgivende organ for kommune og fylkeskommune. Medvirkningsorganet har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder ungdom, samt å få lagt disse frem av de folkevalgte organene tidsnok til å sikre at rådet har mulighet til å påvirke utfallet. Forskriften gir også medvirkningsorganet rett til å fremme saker på eget initiativ. Dette forplikter de som jobber i kommuner og fylker til å sørge for god medvirkning og å involvere ungdom i aktuelle saker. 

Medvirkning i plansaker

I Plan- og bygningsloven står det at det skal legges til rette for innbyggernes medvirkning i plansaker, og at det skal legges spesielt til rette for barn og unge. I Oslo kommune ivaretas dette blant annet gjennom at hver bydel utnevner en egen Barnas representant i plansaker.