Krav om ungdomsmedvirkning

Hvorfor har vi ungdomsmedvirkning, og når er det et krav å inkludere ungdom? Det er ikke bare fornuftig å høre unges mening, i mange tilfeller er det lovpålagt å inkludere ungdom i beslutningsprosesser. 

Hvem bestemmer når ungdom skal medvirke?

Et av kravene for ungdomsmedvirkning er at barn og unge har krav på å bli hørt “i saker som angår dem”. Hva som er “saker som angår ungdom” er derimot diffust og noen ganger vanskelig å avgjøre. Det er ganske naturlig å tenke at ungdom skal inkluderes i saker som først og fremst angår unge, slik som saker om skole eller fritidstilbud, men unges engasjement og meninger er som regel større og mer omfattende enn det.

Det beste å gjøre dersom man skulle være i tvil, er alltid å inkludere ungdom og la dem avgjøre selv om de vil medvirke i saken.

Når man skal vurdere hvilke saker ungdom skal medvirke i, er det viktig å huske på at selv om saken ikke direkte handler om ungdom, er de brukere av mange av kommunens tilbud, i likhet med andre samfunnsgrupper. Det er derfor alltid relevant at ungdom får ta del i utformingen av disse tilbudene, som for eksempel i saker om kollektivtransport, utforming av parker eller helsetilbud. 

Ungdom skal dessuten leve lenge med de avgjørelsene som tas i dag, og derfor er det også relevant for dem å delta i plansaker med lang tidshorisont, som for eksempel byutviklingssaker og handlingsplansaker. 

Eksempel på saker som gjelder ungdom:

  • kultur- og fritidstilbud
  • skolesaker
  • helsetilbud
  • samferdsel og kollektivtilbud
  • miljøsaker
  • kommunens årsbudsjett og økonomiplan
  • arealplanlegging
  • kommuneplaner

Hentet fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets veileder for ungdomsråd.

Barnekonvensjonen

Ungdomsmedvirkning er lovpålagt i Norge gjennom FNs konvensjon om barns rettigheter. Den er ratifisert, som betyr at den er tatt inn i norsk lovverk. Barn og ungdom har, på grunn av denne konvensjonen, krav om å bli hørt, og deres mening skal bli tillagt vekt. 

I barnekonvensjonen handler både artikkel 12, 13, 14, 15 og 17 om barns rett til deltagelse, men det er artikkel 12 som regnes som den viktigste. Det er fordi artikkel 12 pålegger staten aktivt å legge til rette for at barn trekkes inn i spørsmål som angår dem, mens resten av artiklene kun pålegger staten en passiv plikt. 

Barnekonvensjonen artikkel 12 

Alle barn har rett til å si sin mening, og barns meninger skal tillegges vekt når avgjørelser blir tatt.

Kommuneloven og forskrift om medvirkningsordninger

I kommuneloven under paragraf 5-2, står det at alle kommuner og fylker skal ha «Ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom». I tillegg til kommuneloven, kom det i 2019 en forskrift om medvirkningsordninger som mer presist forteller hva loven betyr. Ifølge forskriften er medvirkningsorganets oppgaver å være et rådgivende organ for kommune og fylkeskommune. Medvirkningsorganet skal ha rett til å uttale seg i alle saker som gjelder ungdom, samt å få lagt disse frem av de folkevalgte organene tidsnok til å sikre at rådet har mulighet til å påvirke utfallet. Forskriften gir også medvirkningsorganet rett til å fremme saker på eget initiativ. Dette forplikter de som jobber i kommuner og fylker til å sørge for medvirkning og å inndra ungdommer i aktuelle saker. 

Medvirkning i plansaker

Plan- og bygningsloven sier at det skal legges til rette for innbyggernes medvirkning i plansaker. Det skal legges spesielt til rette for barn og unge. I Oslo kommune ivaretas dette blant annet gjennom at hver bydel utnevner en egen representant for barn og unge i plansaker.