Prinsipper for god ungdomsmedvirkning
Barn og unge har rett til å medvirke i saker som angår dem. Det er forankret blant annet i Barnekonvensjonens artikkel 12 og grunnlovens § 104. UngOrgs underavdeling UngMed har utarbeidet fem prinsipper for god ungdomsmedvirkning, som vi jobber etter.
Vi mener at god medvirkning er en investering i samfunnet. Du som legger til rette for god og reell ungdomsmedvirkning, er på den måten med på å lage gode tjenester, og samtidig skape en følelse av tilhørighet og eierskap hos barn og unge.
1) Du er villig til å gi fra deg makt, og anerkjenner at ungdoms innspill er viktige
Reell medvirkning skjer først når de som har makt er villig til å dele på den. Du som inviterer til medvirkning må sette en ramme for hva som faktisk kan medvirkes i.
- Ikke start en medvirkningsprosess hvis du ikke er åpen for å la innspillene påvirke og endre resultatet.
- Sett en realistisk ramme for hva som faktisk kan påvirkes.
2) Du setter av tid og ressurser til ungdomsmedvirkning
Medvirkning er en langsiktig investering, og det krever at du setter av nok tid og ressurser.
- Sett av ressurser, som penger og personell.
- Planlegg i så god tid at dere rekker å bearbeide innspillene og ta dem med videre i prosessen.
- Sett av rikelig med tid til alle delene av prosessen, på tidspunkter som passer for ungdom.
3) Du rekrutterer mangfoldig ut ifra en tydelig forventningsavklaring
God rekruttering starter med en tydelig forventningsavklaring, og retter seg mot et mangfold av ungdomsbefolkningen. Ungdom er en like sammensatt gruppe som resten av befolkningen, og utvalget bør speile dette.
- Rekrutter bredt, og bruk andres nettverk! Ungdomsrådene i fylkene og bydelene/kommunene er gode utgangspunkt.
- Inkluder en forventningsavklaring i invitasjonen med informasjon om hva dere forventer av de som skal medvirke. Dette kan være svar på spørsmål som hvor mye tid skal de bruke, hvor lenge de forplikter seg og eventuelt hva slags erfaringer eller interesser de skal ha.
- Bruk flere ulike metoder for å involvere de unge. Dette er særlig viktig i store saker. Ikke alle vil delta på innspillsmøter, noen foretrekker å skrive, tegne, bygge eller idémyldre frem sine innspill. Gi rom for kreativitet og forskjeller!
- Sett en påmeldingsfrist. Da vet de som er invitert hvor lenge de kan tenke på om de vil delta, og opplever at de forplikter seg til noe.
4) Du legger opp til en ungdomsvennlig prosess
En ungdomsvennlig prosess bruker varierte metoder, tydelig og enkelt språk, og fungerer for alle, uavhengig av forkunnskaper.
- Gi en innføring i saken som gjør at alle forstår, uavhengig av hvilke forkunnskaper de har. Bruk et ungdomsvennlig språk som ikke fordummer.
- Bruk varierte metoder.
- Ikke still ledende spørsmål. Ungdommene må få mene noe om det de vil uten føringer fra voksne.
- De som deltar må få bestemme selv hva de vil involveres i, og ha mulighet for å reservere seg fra deler av saken uten å bli ekskludert fra resten av medvirkningsprosessen.
- De som deltar må oppleve at de får noe igjen for å medvirke utover å gi sine innspill og bli tatt på alvor. Det kan for eksempel være at de får servert mat, får en symbolsk takkegave eller honorar, at de opplever å få utvidet nettverk og nyttig kunnskap.
- Skap en trygg gruppe der det er tid til å bli kjent
5) Du sørger for at innspillene blir tatt videre, og at de som har medvirket vet hva som skjer videre
For at innspillene som har kommet frem ikke skal bli lagt i en skuff, må du ha en plan for å bearbeide og videreformidle dem. De som har medvirket må få vite hva som skjer videre.
- Sørg for at de som har medvirket kjenner seg igjen i innspillene dere konkluderer med, og at det ikke er noe som er utelatt.
- Sørg for at innspillene blir tatt videre.
- Gi deltakerne mulighet til å evaluere medvirkningen de har tatt del i.
- Meld tilbake om hva som skjer med saken til de som har medvirket.
